Fly.

 

Kommunikasjon er mer enn ord, sier den, og stirrer tomt ut i luften. Den begynner å krabbe oppover. En liten, svart kropp. Vet du hvor du skal, tenker jeg. Den fortsetter å krabbe. 

Utenfor er alt hvitt. Bakken går i ett med himmelen. Den er ikke krabbende i løse luften, selv om det ser slik ut. Den når toppen. Der oppe beveger den seg frem og tilbake en liten stund, før den letter, lar glassruta være i fred, og summer avgårdeut i rommet. Er det fint å være en fri flue, tenker jeg
 
Lost in a storm, 
Between people. 
Fighting themselves,
Between one moment and the other.
 
Dragging, pushing,
Their hair in a mess,
After a fight,
No blood,
Sharp words in a flood,
 
Creating greater distance,
Distructing close bounds.
Distroy the boundaries!
 
With flooding words, 
Swords!
Of distruction,
For creation,
 
Of meaning, 
Understanding,
My friend, why? 
Why, do you keep your head in the sky?
 
Ground is so very far away,
I will never listen to what you say.
Your words are nothing but in the way. 
 
Jeg åpner glassruta. Ute er alt hvitt, med en svart prikk. 
 
Smil?

 

 

 

 

 

Norgesglass.

Bilde

Norgesglass.

Jeg smelter, hvisket Line. Så begynte hun å renne utover. Sakte men sikkert smeltet hun fullstendig.
Hva gjør vi nå? Han så på meg som om jeg virkelig visste svaret. Vi skraper henne sammen og putter henne i denne bollen. Slik. Vi elter henne godt. Munnvikene hans gikk verken oppover eller nedover, men det var noe med øynene.
Vi legger henne på et bakebrett. Ruller henne sammen og putter henne på et Norgesglass. Vi lar henne stå romtemperert, innerst i skapet. Til hun er blitt seg selv igjen. Til hun er blitt nøyaktig slik vi vil ha henne.
IKKEFAEN. Han kastet seg selv over benken og ut gjennom det åpne kjøkkenvinduet. Han landet på magen. I hodet mitt var sirenene allerede klare som dagen. DUDUDUDUUUDUDUUD: Do you surrender?

(Inspirert av Kim Hiortøys -du kan ikke miste din beste venn og bli flink til å synge samtidig. Takk, Kim)

Reach out.

I felt as if it did not matter. What I tried to explain. I tried to explain how I felt in the past. I tried to tell her about the first time I saw her. I tried to tell her what I felt then. It did not make any sense. For it was not what I felt now. Why? Why did I try to explain? I did not have to, I realized. I stopped. Closed my eyes. Telling her memories from the past, bringing those memories up in day light, did not change what I felt for her in the moment. Luckily. What I felt was pure happiness. Her eyes changing. Clearer. Her eyes had changed. I told her. 
 
Explaining, telling, talking. Talking about the things that has been. It felt unreal. Like moving in a dream. A dream from the past. I felt dizzy.
 
I took another zip of the coffee. Looked her in the eyes. Her blue, sparkling eyes. Not blue at all. Green. Sparkling. Filled with a light I did not see before. Before now. For the now told me to see. Look through them. Move through it. Move through, with happiness. For it is here. It is surrounding every corner of the world. For it is love. Love is surrounding everyone of us. Love is the small particles that floats around in the sky. Love is the flow that makes us move. Love is what carries us forward. From the now and forward. 
 
Like a river of invisible droplets. 
What we feel. 
 
Reach out and grab it. The moment is yours. 
 
, Smil! 

Great Spirit

Løssnø som livrett. De siste ukene har jeg ligget midt på serveringsfatet.
«Har med kamera»
«Jeg og»
Nei, se, vi kjører nå. Å omfavne dette med mer enn følelsen er ikke nødvendig.

Frihetsfølelse!

Har lært meg mer å kjenne. Skogen. Har gått dypt inn i den og kjent.
Trærne hvisker hemmeligheter om at det er greit å være her selv om man er redd.

Mamma fortalte at jeg en gang klatret så høyt i et tre at de sendte melding med hjem.

Smil, ski!

20140109-091012.jpg

The afterworld.

 

«Dearly beloved, we have gathered here today
To get through this thing called life
Electric word life it means forever and that’s a mighty long time
But I’m here to tell you there’s something else
The afterworld, a world of never ending happiness
You can always see the sun, day or night

So when you call up that shrink in Beverly Hills
You know the one Dr. Everything’ll Be Alright
Instead of asking him how much of your time is left?
Ask him how much of your mind, baby
«Cause in this life things are much harder than in the afterworld
This life you’re on your own

And if the elevator tries to bring you down
Go crazy punch a higher floor

If you don’t like the world you’re living in
Take a look around you at least you got friends
Call my «ol lady up, for a friendly word
She picked up the phone, dropped it on the floor
Ahh, ahh is all I heard

Are we gonna let the elevator
Bring us down, oh, no let’s go
Let’s go crazy, let’s get nuts
Look for the purple banana
«Til they put us in the truck, let’s go

All excited but we don’t know why
Maybe it’s ’cause we’re all gonna die
And when we do, what’s it all for
Better live now before the grim reaper
Come knocking on your door

Are we gonna let the elevator
Bring us down, oh, no let’s go
Let’s go crazy, let’s get nuts
Look for the purple banana
«Til they put us in the truck, let’s go

Come on baby let’s get nuts
Yeah, crazy

Let’s go crazy

Are we gonna let the elevator bring us down
Oh, no let’s go, go crazy
I said let’s go, go crazy
Let’s go, let’s go, go, let’s go

Dr. Everything’ll Be Alright
Make everything go wrong
Pills and thrills and daffodils will kill
Hang tough children

He’s comin»
He’s comin»
Comin»

Take me away»

Sier Prince.

Ånden i oss.

Anorakker, nikkers. Strømper til knærne. Spiritofamundsen. I fjellet, på sjøen, vidda og i byen. Oppdagende sinn og varme hjerter. Med respekt og forståelse for natur, mennesker og opplevelser. Ane, Glenn og jeg.
La meg forklare nærmere: det er blitt august og mer enn en fullmåne har gått siden vi møttes på Stryn. På bestefars gamle motorbåt sitter vi på akterdekk. Oslofjorden blunker til oss.
På veg for å se igjen gode gutter fra Berserk Bastards. Denne gangen reiser vi med kaptein og skute. Sverre Jensen, 67 år gammel. Bestefar og bestevenn. Med åpent hjerte er det plass til alle. På Stryn møttes vi, i Oslofjorden samles vi. Bandet, bestefar og oss. Sjelevenner knytter fort sterke bånd. I lufta henger våre tanker, håp og drømmer. Hva de er blir en for lang rotur å begi seg ut på nå, men den kommer.

Vi bærer Amundsens ånd med oss i naturen, men på vår måte. Vår måte, men også hver vår måte. Et øyeblikk befinner seg midt mellom det forrige og det neste…

Smil fra Line.

20131213-105111.jpg

20131213-105116.jpg

20131213-105122.jpg

20131213-105128.jpg

20131213-105133.jpg

20131213-105139.jpg

20131213-105158.jpg

Neverland.

Under en gran finnes tre barn. Peter pan og vennene hans ville vært grønne av misunnelse. Barna er nesten voksne, men likevel barnlige.

«Har ikke noe i mot å gå i andres spor opp, så lenge eg slipper å kjøre i de ned igjen.» Tekstutveksling foregår med en kamerat i Sogndal. Ordene bruker jeg til å forstå hvordan vi nærmer oss verden hver eneste dag. Alt vi blir fortalt, ser, hører, føler er vegen opp. Den er som oftest gått av noen andre. Andres fotspor. Det er ingenting i vegen med å følge de. Vegen ned er hver og enkelts personlige erfaring med vegen opp. Vegen ned er uttrykket, reaksjonen, tankene og følelsene. Hvordan vi formidler vår oppfatning av vegen opp.
Kreativt, nytenkende, eller kjører du kanskje samme sporet ned igjen også? Det er ingenting i vegen med å følge gamle tradisjoner og skispor, når vegen ned gir mulighet til å boltre seg, som ingen annen har gjort tidligere! Kast deg utfor, forlengs, baklengs, sidelengs. Med hodet på bakken og føttene i været!

Jabadabadu!

Tenker tilbake. Tilbake til turen. Tilbake til grana vi fant, midt i en liten side med nysnø dagen i forvegen. I løpet av natten kom mildvær, pakket snøen og fylte den med vann.
Grana stod der fremdeles, og sporene fra i går lettet vegen opp.

Inn under, sage, tvinne, knyte. Det er blitt hulrom nede ved bakken, nære stammen. Resten av grenene er knytt opp, bundet fast. Skjermer og lager et rom der inne. Et hemmelig rom, vanskelig å få øye på utenfra. Innenfra er det vanskelig å få øye på ute. Neverland.

20131212-074944.jpg

20131212-074952.jpg